Barn og unge som etterlatte etter selvmord

Man bør være oppmerksom på at barn og unge kan få store vansker på skolen når de har mistet en av sine nærmeste i selvmord.

Dette kan prege en stor del av deres hverdag. Trivsel og ytelse i skolen er blant annet en god målestokk på hvordan de er preget av selvmordet.

Mange har vansker med å lære nytt stoff og konsentrere seg i timene.

Elever som tidligere var regnet som skoleflinke kan få store problemer med å følge med i timene eller gjennomføre lekseplaner.

Konsentrasjonsvanskene kan også henge sammen med manglende eller forstyrret søvn. Tanker om det som har hendt kan overskygge det som foregår i klasserommet.

Oppgaver som krever dialog med lærer eller medelever er lettere å konsentrere seg om enn egenarbeid som oftest krever stillhet og ro. Konsekvenser kan være manglende evne til å gjennomføre prøver og obligatoriske oppgaver. Mange elever trenger mer tid og flere forklaringer enn før for å forstå hva de skal utføre.

Så lenge eleven er i aktivitet klare de å holde vonde minner unna, for eksempel i friminuttet. Derfor kan atferd i friminuttet stå i sterk motsetning til atferd i klasserommet. Det kan være nærliggende å tolke at eleven er i stand til å yte mer enn han eller hun gir uttrykk for. Gradvis kan eleven utvikle dårlig selvfølelse og mindre selvtillit når de ikke mestrer skolearbeidet.

Selv om det er vanlig å observere vansker knyttet til konsentrasjon skal man være oppmerksom på at noen elever kan strekke seg lengre enn de tidligere har gjort spesielt i den første tiden etter selvmordet. De jobber så intenst at de bedrer karakterene sine i de første kaotiske månedene. Lekser kan bli brukt som en fluktmulighet for å skape orden i indre følelsesmessig kaos. Det gis da inntrykk av at de klarer seg bra og dette hindrer ofte tilbud om nødvendig emosjonell støtte og hjelp.

Gode tiltak kan tilrettelegges etter at man har gjort nødvendige avklaringer med eleven og foresatte gjennom samtale.

Foresatte må orienteres om tiltak da oppfølging skal være et samarbeid mellom hjem og skole.

 

Clark, Sheila (2001) Bereavment after Suicide –How far have we come and where do we og from here? Crisis 22 (3): 102 – 108


Dyregrov K, Dyregrov A (2007). Sosial nettverksstøtte ved brå død. Fagbokforlaget


Dyregrov A (2006) Komplisert sorg: Teori og behandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43; 779 – 786


Dyregrov, Plyhn & Dieserud (2009). Etter selvmordet – veien videre, Abstrakt forlag


Dyregrov, Kari, Ungdom som etterlatt ved selvmord. Hvilken hjelp og støtte ønsker de? Suicidologi 2008 nr 1.


Dyregrov, Kari 2006. Hvordan ønsker unge selvmordsetterlatte å bli møtt av psykologer? En brukerundersøkelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43


Neimeyer, Robert 2006. Komplisert sorg. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43.


Raundalen, Magne. Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi 2000 nr 5


Tandon,Cardeli & Luby 2009.  Internalizing Disorders in Early Childhood: A Review of Depressive and Anxiety Disorders, Child Adolesc Psychiatr Clin 18(3): 593–610


Vollebergh et al. 2016. Mental heealth of adolescents before and after the death of a parent or sibling. Eur. Child Adolesc Psychiatry 25:49-59


Ung og etterlatt ved selvmord. Sara Dowkes intervjues av Heidi Ryste. Suicidologi 2004 2.

Del denne siden: