For deg som jobber i skolehelsetjenesten​

Bakgrunn

Skolehelsetjenesten innehar god kompetanse på det å avdekke vanskelige tanker og følelser hos elever som oppsøker helsehjelp. 

Som helsesykepleier møter du elevene flere ganger gjennom skoleløpet i forbindelse med lovpålagte oppgaver som helseundersøkelser, undervisning, grupper og vaksinering.

Til tross for dette kan det være barn og unge som vegrer seg for å ta kontakt med helsesykepleier. Av ulike grunne kan det å kontakte helsesykepleier være forbundet med skam, eller andre grunner gjør at det er vanskelig å ta kontakt for eleven.

Det er viktig at skolen sørger for at det er tilgjengelig informasjon om skolehelsetjenesten der eleven er.

Barn under 15 år tar sjeldent sitt eget liv, men det er årlig ett eller flere selvmord blant de yngste i Norge. Hos eldre tenåringer har årlig forekomst av selvmord variert mellom 10 og 30 tilfeller de siste årene. Som for kvinner er selvskading og selvmordsforsøk vanligst blant jenter, og som for menn gjennomfører flere gutter enn jenter selvmord. 

Skolehelsetjenesten er også en viktig ressurs når det skjer selvmord blant foresatte, søsken, eller lærere. Tabuisering skal ikke forsterkes gjennom fortielse eller unngåelse / fordreining av sannheten.

Selvskading og selvmordsatferd – generell veiledning

Vi vet at det hvert år er mange elever som utfører både selvskading og
selvmordsforsøk.

Det er alltid en potensiell risiko for død dersom en elev gjentatte ganger skader seg selv med vilje, selv om handlingene ikke er knyttet til ønske om å dø kan det oppstå livstruende ulykker ved selvskading (for eksempel ved kutting, strangulering, inntak av medikamenter).

Man skiller mellom selvskading og selvmordsatferd.

Selvskading defineres som aktivt å påføre egen kropp skade og/eller smerte, uten suicidal intensjon.

Selvmordsatferd omfatter selvmord, selvmordsforsøk og selvmordstanker. 

Debutalder er vanligvis rundt pubertet men kan forekomme også i yngre og eldre alder. Skolehelsetjenesten i grunnskole og videregående skole bør derfor være oppmerksom på at det forekommer selvskading på den skolen de har ansvar for.

Hvorfor skader barn eller ungdom seg?

Følelsesregulering (vekker, roe)

En av det vanligste årsakene til at barn og unge skader seg er for å regulere vanskelige følelser. Noen kan for eksempel si at det å skade seg roer et indre kaos, mens andre sier at de føler seg mer levende ved å skade seg. Om man føler seg mye frakoblet, så kan man ved å skade seg kjenne seg mer levende.

Skape positive følelser (Kontroll, identitet og mestringsfølelse)

Om man for eksempel har opplevd mobbing eller overgrep, så har mange en følelse av å ikke ha kontroll i livet sitt. Selvskading kan gi en følelse av kontroll i et kaotisk liv. Hvis man ikke har mange mestringsstrategier for å regulere følelser på, kan selvskading bli en måte å mestre følelser.

Håndtere mellommenneskelige situasjoner (kommunikasjon)

Mange som skader seg synes det er vanskelig å sette ord på det de opplever eller føler. Selvskadingen kan bli en måte å kommunisere til omverdenen at «Jeg har det ikke bra». Veldig mange barn og unge prøver å skjule selvskadingen sin for omverdenen. Det er viktig å ha gode holdninger i møte med barn og unge som skader seg, det er lett for at mange tolker selvskading som en måte å manipulere på. En mer hensiktsmessig måte å tolke selvskading på, er å tenke at det handler om at personen trenger hjelp og at personer sier «Nå har jeg det ikke bra».

Noen eksempler på risikofaktorer kan være (Under hvert punkt finner du lenker til nettsider der det står mer informasjon om temaet):

Noen barn og unge viser åpent frem arr, sår eller merker, men man må ofte spørre direkte for å avdekke atferden og bør ha et våkent blikk for tegn til selvskading.

Selvskading og selvmordsatferd kan ha flere ulike funksjoner, også hos samme person. Både regulering av vonde følelser og kommunikasjon til andre personer er vanlig. Atferden kan forstås som problemløsningsstrategier de unge bruker i en for dem vond og uhåndterlig situasjon. Selvskading skjules som regel for de voksne, men det er sannsynlig at jevnaldrende vet hva som foregår, i noen tilfeller må man være oppmerksom på overføring eller såkalt «smitte» hvor én selvskadende elev kan påvirke flere til å utføre selvskading.

Når bør du spørre om selvskading og/eller selvmordsatferd

  • Hvis eleven fremstår trist og/eller uttrykker sterk håpløshet («orker ikke mer», «er sliten av alt», «ser ingen løsning»)
  • Hvis du har opplysninger om at eleven har endret atferd (mer tilbaketrukken, avstår fra vennerelasjoner, mer stille, mer fravær, manglende innleveringer av lekser, slutter med aktiviteter, fremstår ustelt, trist, emosjonelt labil, oppfarende, frustrert) 
  • Hvis du bekymrer deg for om eleven kan ha psykiske problemer
  • Hvis eleven har opplevd alvorlig belastning, enten akutt eller over lengre tid
  • Ved bekymring for selvskading og selvmordsatferd

En bør være oppmerksom på at elever ikke alltid svarer bekreftende på direkte spørsmål, selv om de har skadet seg eller har selvmordstanker.

Det handler om å ha en trygg relasjon til den voksne. Det kan være tilrådelig å treffe eleven flere ganger for å trygge han eller henne i forhold til å ta temaet opp på nytt.

 

Skal jeg spørre direkte?

  • Ja
  • Innta en ikke-dømmende holdning
  • Det er ikke alltid eleven svarer på hvorfor de skader seg, eller ser sammenhengen  mellom livsbelastninger og selvmordsatferd
  • Vær tålmodig og lyttende
  • Uklare spørsmål kan gjøre det vanskeligere for den du snakker med å forstå hva du spør om

Forslag til formulering:
«Det kan noen ganger være sånn at vi i perioder i livet kan ha tanker om at vi ikke orker å leve lenger, har det vært sånn for deg? Har du gjort noen forsøk på å skade deg selv?»

Forslag til kartleggingsspørsmål

Når spør vi et barn om selvmordstanker/atferd?

(Østlie et al., 2012)

Dersom opplysninger fra foreldre/omsorgspersoner indikerer at barnet har/har hatt tanker om å dø, ta livet sitt og/eller ikke ønsker å leve, gjøres kartlegging direkte med barnet.

Foreldre/omsorgspersoner spørres om barnet har kommet med utsagn om å dø eller ta livet sitt/og eller om barnet har gjort selvmordsforsøk. Dersom foreldre/omsorgspersonerne svarer ja på dette innkalles barnet til samtale for å avklare om det foreligger selvmordstanker/-planer.

Barnet/ungdommen spørres om de har, har hatt selvmordstanker eller planer, og om de har gjort selvmordsforsøk.

Helsesykepleier kan bistå lærer i forhold til avdekkende samtale, og være en støttespiller inn mot skole-hjem samarbeid / kommunikasjon.

Støtte kan være knyttet til å trygge lærer på å spørre direkte om selvmordstanker.

Se også:

Uansett hvilken rolle du har i skolen, vil du også kunne finne nyttig informasjon i lenkene under.

Del denne siden:

RVTS Vest © 2019