Når bør jeg spørre om selvskading eller selvmordstanker?

Du bør spørre en elev om de har skadet seg selv eller om de har tanker om å ta sitt eget liv dersom:

  • eleven virker trist og/eller uttrykker sterk håpløshet (“orker ikke mer”, “er sliten av alt”, “ser ingen løsning”)
  • dersom eleven har endret atferd (mer tilbaketrukken, avstår fra vennerelasjoner, mer stille, mer fravær, manglende innleveringer av lekser, slutter med aktiviteter, fremstår ustelt, eller er trist, oppfarende, frustrert
  • dersom eleven har kaotiske tanker eller kjærlighetssorg
  • dersom det er kjent at personen har opplevd vold, overgrep eller andre potensielt traumatiserende hendelser
  • det er bekymring for selvskading og selvmordsatferd
  • eleven ruser seg

Mange barn og unge syns det er vanskelig å fortelle om selvskading og selvmordstanker til en de ikke kjenner. Det kan være fordi de ikke føler seg trygg på deg, eller fordi de er redde for hva som vil skje dersom de forteller. Hvis du er bekymret for en elev er det viktig at du spør første gang du møter eleven. Det er også viktig at du forteller eleven om hva som er underlagt taushetsplikt, og hva som utløser opplysnings- eller meldeplikt. Det kan gjøre at noen syns det blir vanskelig å fortelle, men mange forteller likevel dersom de blir trygget på at du ikke går videre med noe uten at eleven vet det.

Skal jeg spørre direkte?

  • Ja
  • Innta en ikke-dømmende holdning
  • Vær tålmodig og lyttende
  • Uklare spørsmål kan gjøre det vanskeligere for den du snakker med å forstå hva du spør om

Forslag til formulering:

«Det kan noen ganger være sånn at vi i perioder i livet kan ha tanker om at vi ikke orker å leve lenger, har det vært sånn for deg? Har du gjort noen forsøk på å skade deg selv?”

Mange er redde for at det å spørre direkte om selvmordstanker kan føre til at en elev skader seg. Å snakke om selvskading og selvmordstanker i en en-til-en samtale fører ikke til selvskading verken hos ungdom flest, eller hos ungdom som strever (Dazzi et al., 2014). Det er likevel viktig å anerkjenne at ungdom er en sårbar gruppe for smitteeffekter (Haw et al., 2013). En bør derfor ta forbeholdsregler dersom en skal snakke om selvskading og selvmord i større grupper, f.eks. i et klasserom. Se Helsedirektoratet sine sider om selvskading og sosial overførbarhet for mer informasjon.

  • Har du skadet deg selv med vilje?

  • Fortell meg hva du gjorde med deg selv for å skade deg.

  • Hva var det du ville oppnå med å skade deg selv?

  • Ønsket du at du skulle dø som følge av skaden?

  • Ønsket du at noe skulle forandre seg som følge av skaden?

  • Hvordan følte du deg før du skadet deg selv?

  • Hvordan følte du deg rett etterpå?

  • Hvordan føler du det nå i forhold til det å skade deg selv?

  • Hva tror du kan ha utløst ditt ønske om å skade deg selv?

  • Når skadet du deg selv første gang?

  • Hvor mange ganger har du skadet deg selv tidligere?

© 2020 LIVET PÅ TIMEPLANEN | RVTS VEST 

Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics

Livet på timeplanen