Det er ikke alltid eleven svarer på hvorfor de skader seg, eller ser sammenhengen mellom livsbelastninger og selvmordsatferd. Dersom du har fanget opp at en elev skader seg eller har selvmordstanker, eller at en elev forteller deg at de har skadet seg selv er det to ting en bør gjøre:

1) Kartlegge elevens situasjon

Hva skal jeg kartlegge?

Tilstand her og nå 

• Fortell meg hva du gjorde med deg selv for å skade deg.
• Hva var det du ville oppnå med å skade deg selv?

Omstendigheter som har utløst selvskading/selvmordstanker

• Hvordan føler du det nå i forhold til det å skade deg selv?
• Hva tror du kan ha utløst ditt ønske om å skade deg selv?
• Når skadet du deg selv første gang?
• Hvor mange ganger har du skadet deg selv tidligere?

Les mer om kartlegging i Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging.

2) Avgjøre hva jeg gjør videre på bakgrunn av elevens situasjon

Kartlegge grad av risiko

Helsesykepleiers oppgave er å kartlegge elevens situasjon. Selvmordsintensjon eller selvmordsfare skal alltid vurderes av fastelege eller kommunepsykolog. Også om eleven oppgir selvskading uten dødsintensjon. Dersom eleven har selvmordstanker eller selvmordsforsøk, bør foresatte informeres og veiledes om at det er nødvendig med samtale med fastelege eller psykolog samme dag.

Vi må alltid avklare om det er forhold i hjemmet som er årsaken til selvskading/selvmordstanker. Dersom en har mistanke om at det er forhold i hjemmet, for eksempel vold eller overgrep, skal barnevernet kontaktes.

Les mer om å avgjøre i Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging.