For deg som jobber i skolehelsetjenesten:

For deg som jobber i skoleledelsen (og skolen):

Bugge, K. E. (1994). Ungdom i sorg. En beskrivende studie av norske ungdommers opplevelser i forhold til å miste forelder eller søsken ved død. Sett i et sykepleierperspektiv. Hovedoppgave ved det medisinske fakultet. Oslo: Universitetet i Oslo.


Dyregrov, A. (1994). Beredskapsplan for skolen. I: Dyregrov, A., & Raundalen, M. Sorg og omsorg i skolen. Solheimsviken: Magnat forlag.


Dyregrov, A. (2006). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke.


Eriksen, T.-L. (2006). I hvilken grad opplever lærere seg som profesjonelle i møte med barn som har mistet mor, far eller søsken? Masteroppgave PED. 4390. Oslo: UiO.


Fevang, Maria (2007): Unge etterlatte etter selvmord. Hvordan påvirker selvmord i familien unge etterlatte, og hvordan bør skolen støtte disse elevene? Masteroppgave i pedagogisk psykologisk rådgivning. UIO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Pedagogisk forskningsinstitutt.


Johns, S. (2000). The role of the school. I: Doka, K. J. (red.). Living with grief. Children, adolescents, and loss. USA: Hospice Foundation of America.


Ropstad, H., & Tønnesen, L. K. B. (1998). Elever i vanskelige livssituasjoner. Kristiansand: Høyskoleforlaget.


Samdal, M. (1997). Sorgarbeid i skolen. Landås: Caspar Forlag.


Sheras, P. L. (2000). Grief and traumatic loss: What schools need to know. I: Doka, K. J. (red.). Living with grief. Children, adolescents, and loss. USA: Hospice Foundation of America.


Silverman, P. R. (2000). When parents die. I: Doka, K. J. (red.). Living with grief. Children, adolescents, and loss. USA: Hospice Foundation of America.

For deg som jobber i skolen:

Holen, Solveig; Waagene, Erica (NIFU rapport;2014-9, Research report, 2014-03-31)


Manger, T. (2013). Fellesskapets betydning. I S. Lillejord, T. Manger & T. Nordahl (Red.), Livet i skolen: Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (2. utg., s. 65-94). Bergen: Fagbokforlaget.

Om barn som etterlatte:

Clark, Sheila (2001)Bereavment after Suicide –How far have we come and where do we og from here? Crisis 22 (3): 102 – 108


Dyregrov K, Dyregrov A (2007). Sosial nettverksstøtte ved brå død. Fagbokforlaget


Dyregrov A (2006) Komplisert sorg: Teori og behandling. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43; 779 – 786


Dyregrov, Plyhn & Dieserud 2009. Etter selvmordet – veien videre. Abstrakt forlag


Dyregrov, Kari. Ungdom som etterlatt ved selvmord. Hvilken hjelp og støtte ønsker de? Suicidologi 2008 nr 1.


Dyregrov, Kari 2006. Hvordan ønsker unge selvmordsetterlatte å bli møtt av psykologer? En brukerundersøkelse. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43


Neimeyer, Robert 2006. Komplisert sorg. Tidsskrift for norsk psykologforening, 43.


Raundalen, Magne. Hva skal vi si til barn om selvmord? Suicidologi 2000 nr 5


Tandon,Cardeli & Luby 2009.  Internalizing Disorders in Early Childhood: A Review of Depressive and Anxiety Disorders, Child Adolesc Psychiatr Clin 18(3): 593–610


Vollebergh et al. 2016. Mental heealth of adolescents before and after the death of a parent or sibling. Eur. Child Adolesc Psychiatry 25:49-59


Ung og etterlatt ved selvmord. Sara Dowkes intervjues av Heidi Ryste. Suicidologi 2004 2.

Elever med etninsk minoritetsbakgrunn:

Heidi Hjelmeland: Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 10, 2010, side 908–915


“Vi tar det vi har”: Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreskjemaundersøkelse (2006:2)


Når er “litt norsk” for lite? En kvalitativ undersøkelse av tolkebruk i helsetjenesten (Rapport 2013:2)


Rossow, I., & Wichstrøm, L. (1997). Når nøden er størst – er hjelpen nærmest? Hjelp og behandling etter selvmordsforsøk blant ungdom. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 117, 1740–1743.


Reigstad, B., Jørgensen, K., Sund, A. M., & Wichstrøm, L. (2006). Adolescents referred to specialty mental health care from local services and adolescents who remain in local treatment: what differs? Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 41, 323-331 Silverman, D. (2005). Doing qualitative research. London, England: Sage Publications.


Holliday, A. (2002). Doing and writing Qualitative Research. London, England: Sage Publications.


Diekstra RF., Gulbinat W.: (1993). The epidemiology of suicidal behaviour: a review of three continents.World Health Stat Q, 46(1):52-68.


Hjelmeland H., Osafo J., Akotia CS., Knizek BL.: (2014). The Law Criminalizing Attemted Suicide in Ghana: The Views of Clincal Psychologists, Emergency Ward Nurses and Police Officers. Chrisis 35, pp. 132-136


Mars B., Burrows S., Hjelmeland H., Gunnell D.: (2014). Suicidal behaviour across the African continent: a review of the literature.  BMC Public Health, 14:606


Mugisha J., Hjelmeland H., Kinyanda E., Knizek BL.: (2913). Relgious Views on Suicide Among the Baganda, Uganda: A Qualitative Study. Death Studies, 37: 343-361


Osafo J., Akotia C., Hjelmeland H., Knizek BL,: (2017). From condemnation to understanding: Views on suicidal behavior in Ghana in transition. Death Studies, vol. 41, NO. 8, 532-541


Ovaga E., & Boardman J.: (2009). The role of religion in suicide prevention work in Uganda. In Wasserman D. & Wasserman C. (Eds.), Oxford Textbook of Suicidiology and Suicide Prevention: A Global Perspective (pp. 71-75). New York and Cambridge, UK: Oxford University Press.


Osafo J., Knizek BL., Akotia CS., &Hjelmeland H.: (2011). Influence of religious factors on attitudes towards suicidal behavior in Ghana. Journal of Religion and Health. Doi: 10.1007/s10943-011-9487-3


Antônio Geraldo da Silva


Schlebusch L., Burrows S., Vawda N.: (2009). Suicide prevention and religious traditions on the African continent. In Wasserman D. & Wasserman C. (Eds.), Oxford Textbook of Suicidiology and Suicide Prevention: A Global Perspective (pp. 63-69). New York and Cambridge, UK: Oxford University Press.

Livet på timeplanen