Hva gjør du dersom du er bekymret for en elev?​

For at potensielt utsatte barn og unge skal få den hjelpen de trenger, må utfordringer og hjelpebehov avdekkes på et så tidlig tidspunkt som mulig. Ansatte i skolen må ha tilstrekkelig kunnskap om hva som er viktig å vektlegge i en samtale med eleven om vanskelige temaer som selvmord og selvskading, hvor de kan få hjelp til å følge opp barn/ungdom som utsetter seg selv for selvskading eller viser selvmordsatferd og hvem som bør underrettes om at barnet/den unge sliter med dette.

Hva menes med selvmordsatferd:

Endringer vi ser i elevens atferd som tilbaketrekning, plutselig økt skolefravær fravær uten kjent årsak, humørsvingninger, likegyldighet, sterk angst eller sinne, tristhet, stiler om vanskelige tema/selvmord eller tegninger om dette osv. Bakgrunnen for selvmordsatferd kan for eksempel være begynnende psykisk lidelse, problemer i hjemmet som rus, vold, sykdom skilsmisse eller annet, mobbing, kjærlighetssorg eller andre former for livsbelastende hendelser.

Relasjon:

Fortrolig samtale mellom den voksne og eleven bør foregå på et skjermet sted for å unngå forstyrrelser. I tillegg bør du også sikre deg at du har god tid til samtalen med eleven. Noen ganger må det også ryddes tid til denne typen samtaler. Hvis eleven oppfatter at du står på spranget til neste time, eller et annet møte, kan dette lukke samtalen.

I møte med elever som er selvmordsnære, eller selvskader, har forholdet mellom den voksne og elev stor betydning. Hvis en elev forteller deg om selvmordstanker eller selvskading har eleven allerede vist at han/hun har tillit til deg. Da er det viktig at du møter eleven på en måte som trygger eleven. Det gjør du ved å opptre rolig, og ved at du lytter til det eleven forteller om sine vonde og vanskelige tanker, uten at du korrigerer på det eleven forteller.

Noen ganger er det læreren eller SFO-ansatt som selv som må ta kontakt med en elev som en er bekymret for. Hvis det i utgangspunktet ikke er en relasjon mellom deg og eleven må du jobbe for å få til dette. Fortsatt er det trygge rammer og god tid som gjelder. Innledningsvis kan det være lurt å være mer generell i bekymringen før du går inn på det spesifikke som omhandler selvmordstanker eller selvskading. Da gir du eleven litt tid på å bli trygg på deg og situasjonen.

Det er ikke farlig å spørre:

Noen ganger kan en fortrolig samtale være tilstrekkelig. Andre ganger kan problemene være alvorligere. Dersom du blir bekymret for at problemene er alvorlige:

Vær konkret og direkte og si hva du bekymrer deg for. Er du bekymret for at eleven går med selvmordstanker, gjør du ikke noe galt ved å spørre. Du kan si: «Ut fra det du har fortalt meg, lurer jeg på om du tenker på å ta livet ditt?» Det er ingen grunn til å tro at du setter noen på tanken om selvmord ved å spørre slik. Snarere tvert imot! For mange er det en lettelse at noen prøver å forstå, tar dem alvorlig uten å fordømme eller å bli forskrekket. Kanskje er det første gang eleven deler disse tankene med noen. Erfaringer har vist at direkte spørsmål, selv i en første samtale, øker opplevelsen av å bli sett og styrker troen på at det er mulig å snakke om vanskelige tanker og opplevelser