Barn og unge lærer stort sett om selvmord via venner, media og vil ofte overhøre samtaler mellom voksne som ikke er beregnet på barn. Barn trenger saklig informasjon om selvmord fra trygge voksne. Ved å snakke med barn om selvmord viser du at dette er et tema det kan snakkes åpent om i familien.
Det kan være flere grunner til at du blir bekymret for barnet ditt. En bekymring kan enten vokse over tid eller komme fordi du har en mistanke om at noe har skjedd.
Det er ikke uvanlig at barn unngår å fortelle foreldre om hva som plager dem eller hva de har vært utsatt for. Evne til å sette ord på følelser er avhengig av modenhet og alder; jo yngre barnet er desto større sjanse er det for at uro, ubehag, angst eller frykt kommer til uttrykk gjennom atferd. Tenåringer kan stenge foreldre ute og avvise forsøk på kontakt. Barn og unge kan fantasere om reaksjoner dersom de forteller hva de føler og tenker. De kan være redde for å bli straffet, få kjeft, ikke bli forstått eller at foreldrene selv kommer i vanskeligheter, enten overfor politi, skole eller barnevern.
Foreldre kan oppleve fortvilelse, frustrasjon og sinne når kontakt med eget barn ikke skaper trygghet og gir oppklaring i en bekymring man kjenner på. Følelse av maktesløshet som forelder kan være vond. Dersom man ikke har kjennskap til hvor man kan henvende seg for å søke råd eller veiledning kan dette på sikt skape en uheldig dynamikk i familien.
En bekymring kommer ofte som en «dårlig magefølelse», en anelse om at noe ikke er som det skal. Du kan for eksempel bli bekymret hvis:
Mange barn som opplever noe ubehagelig eller vanskelig viser ikke tydelige tegn på at de har blitt utsatt for noe. Hendelser som kan føre til endret atferd eller oppførsel
De kan også oppleve usikkerhet rundt:
Det finnes ingen utfyllende liste over mulige utløsende situasjoner eller hendelser og det er viktig å vite at situasjoner som voksne kan definere som bagatellmessige, kan oppleves livsviktige for barn og unge.
Barn og unge kan gi ulike tegn og signaler når de har det vanskelig. Noe er også aldersavhengig og kan sammenfalle med normalutvikling, som for eksempel overgang til pubertet.
Dersom du observerer følgende, kan det være grunn til å ta det videre enten med barnehage/skole, skolehelsetjenesten, eller fastlege.
Kroppslige signaler
Observerbare endringer kan også være knyttet til hva barnet eller ungdommen uttrykker gjennom kroppslige signaler som ikke tidligere har vært tilstede
Følelsesmessig og sosiale signaler
Hvis barnet forteller deg om vonde hendelser
Du kjenner barnet ditt best.
© 2020 LIVET PÅ TIMEPLANEN | RVTS VEST
Ved bruk av denne nettsiden aksepterer du cookies fra Google Analytics