Livet på timeplanen er både en nettressurs for alle, men er også et kompetanseprogram om forebygging av selvmord og selvskading for skolen.
Nettsiden Livet på timeplanen
Nettsiden Livetpatimeplanen.no er en ressurs for alle som ønsker mer kunnskap om forebygging av selvmord og selvskading hos barn og unge. Man trenger ikke delta på opplæringsprogrammet Livet på timeplanen for å benytte seg av ressursene som finnes på denne nettsiden. Det finnes nyttig informasjon til deg som jobber i skole og skoleledelse, samt til deg som har barn i skolen.
Kompetanseprogrammet Livet på timeplanen
Det finnes barn og unge som på ulike måter strever i livet sitt. Dette kan skape utfordringer, både pedagogisk og sosialt. Erfaring viser at man snakker for sjelden med barn og unge man er bekymret for. Derfor må skolen sette livet på timeplanen. Livet på timeplanen er et kompetanseprogram som kan implementeres i skolen som et verktøy for å fange opp barn og unge som selvskader eller har selvmordstanker. Programmet er også nyttig som verktøy generelt for å fange opp barn som på ulike måter har det vanskelig.
Livet på timeplanen er foreløpig et tilbud til kommuner i Vest-Norge. Bor du i andre deler av landet, ta kontakt med det regionale RVTS.
Programmet er utviklet av Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest) og har vært benyttet i 16 grunnskoler i Bergen siden 2011. I 2018 vedtok Bergen kommune egen handlingsplan om selvmordsforebygging. Programmet ble da utvidet til å gjelde alle grunnskoler i Bergen kommune og fylkeskommunen vedtok å implementere programmet i videregående skoler i Bergen.
RVTS Vest har siden programmet ble innlemmet i Bergen kommune sin handlingsplan, hatt et samarbeid med NORCE – Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest), blant annet når det gjelder evaluering av undervisningsprogrammet.
Hva består Livet på timeplanen av?
Vi har lagt vekt på at skolene selv skal eie kompetansen på selvmordsforebygging og selvskading og at de underviser og veileder sine egne. Sentralt står ressurspersonene.
Ressurspersoner
Ressurspersonene består av sosialpedagogiske rådgivere og helsesykepleiere som får en ukes opplæring i selvmordsforebygging (samt VIVAT-kurset Førstehjelp ved selvmordsfare og 1 dag faglig påfyll hvert år). RVTS Vest har opplæringsansvar av ressurspersonene.
Innlagt i undervisning av ressurspersoner er kurslederopplæring i Portvakt-kurs. Dette kurset bruker de i opplæring av skolepersonell og helsesykepleiere slik at disse kan fungere som portvakter eller gatekeepere.
Ressurspersonene gir også veiledning og støtte til skolepersonalet og pårørende/etterlatte ved psykisk uhelse, selvskading, selvmordsatferd eller i etterkant av et selvmord. Ressurspersonen besitter og viktig informasjon om tilgjengelige hjelpetiltak i nærområdet.
I tillegg har ressurspersonene ansvar for to fagdager pr. år rettet mot skolenes administrasjon og sosialfaglig personell. På disse fagdagene blir også samarbeidspartnere invitert som leder for BUP, leder for barnevern, leder for PPT, leder for skolehelsetjenesten. Tema på disse fagdagene har et grunnleggende fokus på psykisk helse, selvmord og selvskading, men har tatt inn tema som tangerer; vold, seksuelle overgrep, flyktninger/asylsøker/innvandrerhelse og andre temaer.
Ressurspersonene er skolenes egne fagpersoner på psykisk uhelse, selvmordsforebygging og selvskading. Tidlig hjelp og kunnskap i elevenes nærmiljø kan forebygge nye problemer og kan i mange tilfeller gjøres enkelt, på kort tid og til lav kostnad.
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) får årlig tilbud om et møte med ressurspersoner ved skolen (skoleansatt + helsesykepleier), og bestemmer selv tema. De får også tilbud om Vivatkurset: «OPS» Oppmerksom på selvmordsfare, 4 timer.
Portner
En portvakt er en som kan se at en elev har det vanskelig, kan ta den avdekkende samtalen og kartlegge elevens situasjon, samt sørge for nødvendig hjelp. Kurset er på 7 timer og gir innføring i litt teori, samt en samtalemetodikk.
Nettverkssamling
Ressurspersonene har ansvar for to fagdager pr. år rettet mot skolenes administrasjon og sosialfaglig personell. På disse fagdagene blir også samarbeidspartnere invitert som leder for BUP, leder for barnevern, leder for PPT, leder for skolehelsetjenesten. Tema på disse fagdagene har et grunnleggende fokus på selvmord og selvskading, men har tatt inn tema som tangerer, som vold, seksuelle overgrep, flyktninger/asylsøker/innvandrerhelse og andre temaer.
Rammeverk for Livet på timeplanen
Kunnskapsgrunnlag
Vi har utviklet dette programmet med bakgrunn i gatekeeper-modellen, som har gitt lovende resultater for forebygging av selvmord og selvskading på skoler i USA. I Norge er modellen prøvd ut på 16 barne- og ungdomsskoler i et byområde i Bergen.
RVTS Vest har lagt vekt på at kompetansen som gis gjennom LpT blir forankret i skolene. Skolen skal eie kompetansen på psykiske vansker, traumer, selvskading, selvmordsforebygging, og oppfølging av barn og unge som etterlatte etter selvmord. En skole med LpT kompetanse vurderer best selv hvilke tiltak det er riktig å igangsette når situasjoner oppstår.
Skoleprogrammet er oppbygd etter en trappetrinns modell, slik at alle voksne som jobber i skolen får opplæring i Portnerkurset (7 timer) av skolens ressurspersoner og helsesykepleier. Ressurspersonenes og helsesykepleierenes kompetanseheving går over 7 dager. Ressurspersonene kommer fra den enkelte deltager-skole og skolehelsesykepleiere som betjener skoler som deltar i programmet.
I skolen blir ressursperson(er) utpekt av skoleleder og utgjør 1 til 3 ansatte ved hver skole, avhengig av skolestørrelse og er i hovedsak sosialpedagogiske rådgivere/avdelingsledere eller i lignende stilling. De får etter opplæring, status som ressurspersoner med ansvar for kursing av det øvrige skolepersonalet i sine bydeler i Portnerkurset, samt veiledning av øvrige ansatte. Helsesykepleierne som betjener skoler som er med i programmet gjennomgår også en 7 dagers opplæring som skiller seg fra den skolens ressurspersoner får, da disse har mer forhåndskunnskap om temaene i programmet enn andre voksne som jobber i skolen. En fordel med å inkludere helsesykepleiere er deres unike kontaktflate mot elever i risikogruppen, i tillegg til helsefaglig kompetanse egnet for dette arbeidet.
Trappetrinns-modellen dette utgjør medfører at den enkelte lærer som tar en samtale om temaene med en elev har en ressursperson i egen skole som kan gi dem støtte og veiledning ved behov. Ressurspersonen har også på sin side støtte i helsesykepleieren som betjener deres skole. Det å vite at man har noen å støtte seg på når man tar samtaler om vanskelige tema er det som kan utgjøre forskjellen mellom å våge å sette seg ned med en elev man er bekymret for, i stedet for å prøve å overse faresignalene.
Ønsker du å vite hvordan Livet på timeplanen kan implementeres i din skole? Kontakt RVTS Vest.