Elever med etnisk minoritetsbakgrunn

Elever med etnisk minoritetsbakgrunn​

Flere etniske minoriteter i Norge kommer fra land der selvmord er sterkt fordømt og tabuisert grunnet kulturelle og religiøse forestillinger.

Mange selvmordsnære er redde for å fortelle om selvmordstanker. De kan være bekymret for å bli møtt med fordømmelse og kollektiv skam. Den psykiske belastningen øker når man i tillegg befinner seg i et nytt og fremmed land, og har reduserte muligheter til å formidle tanker og følelser på sitt eget emosjonelle språk.

De siste årene har det kommet et økt antall henvendelser fra skoler med bekymring for elever med etnisk minoritetsbakgrunn.

Det er behov for nytt kunnskapsgrunnlag for å kunne gi etniske minoritetsgrupper med manglende språkferdigheter og kommunikasjonsstil- muligheten til å sette ord på og formidle sine selvmordstanker.

De siste årene har det kommet et økt antall henvendelser fra skoler med behov for veiledning og kompetanseheving om selvmordsforebygging og risikokartlegging av elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Etterspørselen gjelder kunnskap om selvmordsforebygging generelt og om tiltak knyttet til utfordringer som språkbarrierer, kultur- og religionsforståelse av selvmordsproblematikk.

På bakgrunn av dette har RVTS Vest utviklet 2-dagerskurset «Selvmordsforebygging i flerkulturell kontekst».

Kurset er et tilbud til skolepersonell og andre som arbeider med målgruppen.

På kurset vil du få innføring i:

  • Grunnlagsforståelse i selvmordsforebygging i flerkulturell kontekst
  • Migrasjonsstress og psykisk helse
  • Holdninger til selvmord og betydningen disse har i møte med den selvmordsnære
  • Hvordan forstår man selvmord i den vestlige og den østlige verden – forskjeller og utfordringer i møte med selvmordsnære
  • Samtale med den selvmordsnære, hva er viktig å vektlegge og hvordan gjennomføre samtalen.
  • Kan betydningen av ære, patriarkalisme og kollektivistisk familiestruktur være en risikofaktor for økt selvmordsatferd.
  • Hvordan ta vare på deg selv som hjelper?

Samtalen omhandler selvmordstanker, selvmordsatferd, risiko og beskyttende faktorer (resiliens), hvor man da får klarhet i hvilken hjelp personen kan ha behov for.

Kompetanseheving i selvmordsforebygging i flerkulturell kontekst har mange praktiske fordeler for skoler som har elever med etnisk minoritetsbakgrunn. Gjennom utdanning av en eller flere ansatte på en skole kan skoleleder få godt kvalifisert medarbeidere som blir i stand til å håndtere situasjoner som omhandler selvmordsfare og som vil ha kunnskap om det lokale hjelpeapparatet.

Litteratur

Heidi Hjelmeland: Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 47, nummer 10, 2010, side 908–915


“Vi tar det vi har”: Om bruk av tolk i helsevesenet i Oslo. En spørreskjemaundersøkelse (2006:2)


Når er “litt norsk” for lite? En kvalitativ undersøkelse av tolkebruk i helsetjenesten (Rapport 2013:2)


Rossow, I., & Wichstrøm, L. (1997). Når nøden er størst – er hjelpen nærmest? Hjelp og behandling etter selvmordsforsøk blant ungdom. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 117, 1740–1743.


Reigstad, B., Jørgensen, K., Sund, A. M., & Wichstrøm, L. (2006). Adolescents referred to specialty mental health care from local services and adolescents who remain in local treatment: what differs? Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 41, 323-331 Silverman, D. (2005). Doing qualitative research. London, England: Sage Publications.


Holliday, A. (2002). Doing and writing Qualitative Research. London, England: Sage Publications.


Diekstra RF., Gulbinat W.: (1993). The epidemiology of suicidal behaviour: a review of three continents.World Health Stat Q, 46(1):52-68.


Hjelmeland H., Osafo J., Akotia CS., Knizek BL.: (2014). The Law Criminalizing Attemted Suicide in Ghana: The Views of Clincal Psychologists, Emergency Ward Nurses and Police Officers. Chrisis 35, pp. 132-136


Mars B., Burrows S., Hjelmeland H., Gunnell D.: (2014). Suicidal behaviour across the African continent: a review of the literature.  BMC Public Health, 14:606


Mugisha J., Hjelmeland H., Kinyanda E., Knizek BL.: (2913). Relgious Views on Suicide Among the Baganda, Uganda: A Qualitative Study. Death Studies, 37: 343-361


Osafo J., Akotia C., Hjelmeland H., Knizek BL,: (2017). From condemnation to understanding: Views on suicidal behavior in Ghana in transition. Death Studies, vol. 41, NO. 8, 532-541


Ovaga E., & Boardman J.: (2009). The role of religion in suicide prevention work in Uganda. In Wasserman D. & Wasserman C. (Eds.), Oxford Textbook of Suicidiology and Suicide Prevention: A Global Perspective (pp. 71-75). New York and Cambridge, UK: Oxford University Press.


Osafo J., Knizek BL., Akotia CS., &Hjelmeland H.: (2011). Influence of religious factors on attitudes towards suicidal behavior in Ghana. Journal of Religion and Health. Doi: 10.1007/s10943-011-9487-3


Antônio Geraldo da Silva


Schlebusch L., Burrows S., Vawda N.: (2009). Suicide prevention and religious traditions on the African continent. In Wasserman D. & Wasserman C. (Eds.), Oxford Textbook of Suicidiology and Suicide Prevention: A Global Perspective (pp. 63-69). New York and Cambridge, UK: Oxford University Press.

Scroll to Top