Hva gjør du om du er bekymret for en elev?

Det kan kjennes skummelt og ubehagelig å spørre noen om de tenker på selvmord.


Man kan bli redd for å gjøre vondt verre, kjenne seg usikker på hva man skal gjøre hvis eleven svarer ja på et direkte spørsmål. Det er ikke farlig å spørre noen man er bekymret for direkte om selvmordstanker. Tvert imot, det er en myte. Forskning underbygger ikke denne myten (Dazzi et al., 2014). Det å snakke åpent om selvmordstanker kan virke lindrende og gi mulighet for hjelp.

Selv om det er en myte at det er farlig å spørre opplever mange seg som bedre rustet til å ta en samtale om selvmord dersom de har trent på forhånd. Kurset Førstehjelp ved selvmordsfare fra VIVAT Selvmordsforebygging, gir kompetanse til å oppdage signaler på selvmordstanker og gi førstehjelp ved selvmordsfare. Kurset passer blant annet for ansatte i skolen.

Mange barn og unge syns det er vanskelig å fortelle om selvskading og selvmordstanker til en de ikke kjenner. Det kan være fordi de ikke føler seg trygg på deg, eller fordi de er redde for hva som vil skje dersom de forteller.

På denne siden kan du få råd om hvordan du kan snakke med elev du er bekymret for, og hva du bør gjøre dersom eleven bekrefter selvmordstanker.

Taushetsplikt og informasjonsutveksling: hvem skal vite hva?

For mange er det vanskelig å snakke med elever om selvmordstanker dersom de ikke vet hva de skal gjøre dersom eleven bekrefter selvmordstankene. En viktig del av forberedelsene for en sånn samtale er derfor å sette seg inn i hvilken informasjon du skal og ikke skal gå videre med, og hvem som har krav på hvilken informasjon.

Når du spør en elev om et sensitivt tema kan det hende eleven spør om du er nødt til å si det de sier videre. Du bør, før samtalen med eleven, ha satt deg inn i hvilken informasjon du må ta videre, og til hvem, sånn at du kan gi et presist svar på dette spørsmålet. Det kan gjøre at noen syns det blir vanskelig å fortelle. Mange forteller likevel dersom de blir trygget på at du ikke går videre med noe uten at eleven vet det.

Et forslag til formulering kan være: “Jeg sier ikke det du forteller videre til noen andre, bortsett fra hvis jeg blir bekymret for at du kan komme til skade eller at andre skader deg. Hvis det skjer, skal du få vite hva jeg vil si og hvem jeg sier det til. Du kan også være med på samtalen dersom du ønsker det.”

Foresattes rett til informasjon reguleres av barnevernloven §47 (se tekstboks). Som lærer har du taushetsplikt, men når det gjelder alvorlige forhold som selvskading, selvmordstanker og rus har foresatte i utgangspunktet krav på informasjon. Foresatte kan unntaksvis nektes informasjon dersom det kan være til skade for barnet at de får informasjonen. I slike tilfeller bør en vurdere om meldeplikten til barnevernet er utløst.

Du finner mer informasjon om taushetsplikt og informasjonsutveksling her:

Du finner mer informasjon om taushetsplikt og opplysninger til barnevernet her:

Informasjonen på disse siden er generelle råd, og vi anbefaler at hver skole utvikler sin egen prosedyre, tilpasset sin hverdag.

Når bør jeg spørre om selvmordstanker?

Det kan være mange grunner til at du blir bekymret for en elev. Dersom eleven gir uttrykk for sterk emosjonell smerte, og fremstår håpløs er det grunn til å spørre om selvmordstanker. Under følger en liste av andre ting som kan gjøre at du blir bekymret for en elev:

  • eleven virker trist og/eller uttrykker sterk håpløshet (“orker ikke mer”, “er sliten av alt”, “ser ingen løsning”)
  • eleven har endret atferd (mer tilbaketrukken, avstår fra vennerelasjoner, mer stille, mer fravær, manglende innleveringer av lekser, slutter med aktiviteter, fremstår ustelt, eller er trist, oppfarende, frustrert
  • eleven har kaotiske tanker eller kjærlighetssorg
  • det er kjent at eleven har opplevd vold, overgrep eller andre potensielt traumatiserende hendelser
  • det er bekymring for selvskading og selvmordsatferd
  • eleven ruser seg
  • forverring av allerede kjente psykiske vansker

Praktiske råd til samtalen

Før du inviterer eleven til en samtale kan det være lurt å tenke gjennom hvordan du skal gjennomføre den rent praktisk.

  • Sett av god tid
  • Finn et skjermet sted for å unngå forstyrrelser
  • Spør direkte!

Start samtalen med å fortelle eleven om hva det er som gjør deg bekymret. Dette kan være ting du har lagt merke til, ting eleven har sagt eller bekymring som har kommet fra andre. Spør gjerne eleven om de kjenner seg igjen i det du har beskrevet. Gi eleven tid til å fortelle hvordan hen har det. Spør så direkte om selvmordstanker. Tenk gjennom hvilke ord du vil bruke i forkant. Det er ikke så farlig hvordan du ordlegger deg, så lenge du er direkte og konkret. Uklare spørsmål kan gjøre det vanskeligere for eleven å forstå hva du spør om.

Her er noen forslag til hvordan du kan formulere deg :

  • Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt å ta livet ditt?
  • Tenker du på selvmord av og til?
  • Jeg er bekymret for deg, det virker som om du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?
  • Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg – har du tanker om selvmord? 

Spørsmålene over er hentet fra Helse Vest sin kampanje “Snakk om sjølvmordstankar. Det kan redde liv”.

Nedenfor finner du noen av tipsene fra kampanjenettsiden, om hvordan en kan snakke med noen en er bekymret for.

Spør direkte

Prøv å vere direkte og tydeleg utan å klandre eller dømme. Vis at du bryr deg. Ikkje ver redd for å seie noko feil, og prøv å lytte meir enn du snakkar.

Lytt og vær åpen

Å lytte, tørre å snakke og vise støtte virker beskyttende. Mennesker med selvmordstanker kan ofte se på seg selv som en byrde for andre og deler ikke tankene sine med noen. At andre hører og ser disse menneskene kan redde liv.

Lytt

La personen få dele tankene sine med deg uten å avbryte for mye. Å lytte er det aller viktigste. At noen velger å fortelle deg dette, er en tillitserklæring, selv om det kan være vondt å høre på.

Vær støttende

Den som er i denne situasjonen er sårbar og føler seg ofte ensom og fortvilet. Det er derfor viktig at du ikke er dømmende, men viser tålmodighet og støtte.

Forstå

Gi uttrykk for at du forstår situasjonen og smerten, men ikke at selvmord er en løsning.

Kilde: Helse Vest sin kampanjenettside.

Hva gjør jeg dersom en elev forteller om selvmordstanker?

Dersom noen forteller deg om selvmordstanker er det viktigste at du lytter, forstår og bidrar til å finne rett hjelp.

Søk hjelp

Ingen skal sitte alene med ansvaret for en elev med selvmordstanker.

  • Det er viktig å samarbeide med foresatte og andre med kompetanse på selvmordsforebygging (eks. helsesykepleier, sosialpedagogisk rådgiver, PPT, BUP).
  • Orienter din nærmeste leder.
  • Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om legevakt eller fastlege bør være det første steget. Tror du det er fare for at personen vil skade seg eller ta livet sitt innen kort tid, og du ikke har mulighet til å forhindre personen, skal du ringe 113. Eksempler på dette kan være dersom en elev ringer deg og forteller at hen har tatt en overdose, eller at en elev har fortalt om selvmordsplaner og går fra samtalen uten at du får tak i hen.
  • Nødetaten kan også hjelpe til med å finne ut hvor alvorlig situasjonen er. Du kan ringe legevakt/AMK og drøfte hvordan du best kan hjelpe.

Litteratur:

Dazzi, T., Gribble, R., Wessely, T., & Fear, N. T. (2014). Does asking about suicide and related behaviours induce suicidal ideation? What is the evidence? Psychological Medicine.

Scroll to Top