Vi vet at det hvert år er mange elever som skader seg selv og forsøker å ta sitt eget litt. På denne siden finner du informasjon og praktiske råd om forebygging av selvskading og selvmordsforsøk.

Hva er forskjellen på selvskading og selvmordsforsøk?

Innenfor forskning skiller en mellom selvskading, og selvmordsforsøk. I denne sammenheng er selvskading å skade seg selv uten at en ønsker å ta sitt eget liv. Selvmordsforsøk er å skade seg selv med hensikt å ta sitt eget liv.

Hvor vanlig er selvskading, selvmordstanker og selvmordsforsøk?

Det er langt mer vanlig at ungdommer skader seg enn at de forsøker å ta sitt eget liv.

De fleste som skader seg gjør ikke dette fordi de ønsker å dø, men for å håndtere vanskelige følelser eller en vanskelig situasjon. Likevel vet vi at selvskading kan eskalere, og at de som skader seg selv har større risiko for å senere ta sitt eget liv. Derfor er det viktig å spørre alle elever som skader seg selv om de har tanker eller planer om å ta sitt eget liv. Det er viktig å få avdekket selvskading så tidlig som mulig. På denne måten kan en hjelpe eleven til å mestre vanskelige følelser på andre måter, før det eskalerer.

Når bør jeg spørre om selvskading eller selvmordstanker?

Du bør spørre en elev om de har skadet seg selv eller om de har tanker om å ta sitt eget liv dersom:

• eleven virker trist og/eller uttrykker sterk håpløshet (“orker ikke mer”, “er sliten av alt”, “ser ingen løsning”)
• dersom eleven har endret atferd (mer tilbaketrukken, avstår fra vennerelasjoner, mer stille, mer fravær, manglende innleveringer av lekser, slutter med aktiviteter, fremstår ustelt, eller er trist, oppfarende, frustrert
• dersom eleven har kaotiske tanker eller kjærlighetssorg
• dersom det er kjent at personen har opplevd vold, overgrep eller andre potensielt traumatiserende hendelser
• det er bekymring for selvskading og selvmordsatferd
• eleven ruser seg

Mange barn og unge syns det er vanskelig å fortelle om selvskading og selvmordstanker til en de ikke kjenner. Det kan være fordi de ikke føler seg trygg på deg, eller fordi de er redde for hva som vil skje dersom de forteller. Hvis du er bekymret for en elev er det viktig at du spør første gang du møter eleven. Det er også viktig at du forteller eleven om hva som er underlagt taushetsplikt, og hva som utløser opplysnings- eller meldeplikt. Det kan gjøre at noen syns det blir vanskelig å fortelle, men mange forteller likevel dersom de blir trygget på at du ikke går videre med noe uten at eleven vet det.

Skal jeg spørre direkte?

• Ja
• Innta en ikke-dømmende holdning
• Vær tålmodig og lyttende
• Uklare spørsmål kan gjøre det vanskeligere for den du snakker med å forstå hva du spør om

Forslag til formulering:

«Det kan noen ganger være sånn at vi i perioder i livet kan ha tanker om at vi ikke orker å leve lenger, har det vært sånn for deg? Har du gjort noen forsøk på å skade deg selv?”

Mange er redde for at det å spørre direkte om selvmordstanker kan føre til at en elev skader seg. Å snakke om selvskading og selvmordstanker i en en-til-en samtale fører ikke til selvskading verken hos ungdom flest, eller hos ungdom som strever (Dazzi et al., 2014). Det er likevel viktig å anerkjenne at ungdom er en sårbar gruppe for smitteeffekter (Haw et al., 2013). En bør derfor ta forbeholdsregler dersom en skal snakke om selvskading og selvmord i større grupper, f.eks. i et klasserom. Se Helsedirektoratet sine sider om selvskading og sosial overførbarhet for mer informasjon.

Hva gjør jeg dersom en elev forteller om selvskading eller selvmordstanker?

På Helsedirektoratets nettside kan du finne en veileder som trinnvis viser deg hvordan du bør gå frem for å hjelpe en som skader seg selv eller som utviser selvmordsatferd. Her kan du finne konkrete tips og råd om hvordan du identifiserer, kartlegger og intervenerer ovenfor selvmordsatferd. Du vil også finne råd om hvordan du avgjør hva du skal gjøre videre når du har avdekket selvmordsatferd, samt når en bør vurdere henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er også informasjon om hvordan gå frem for å få til en henvisning dersom en ikke selv tilhører en faggruppe som har henvisningsrett (som hovedregel lege eller psykolog).

Det veiledende materiellet er best tilpasset ansatte i kommuner som jobber med voksne, men det vil likevel være mye som er relevant for helsesykepleiere som jobber med barn og unge.

Det er andre regler for taushetsplikt når en jobber med barn under 18. Det er viktig å være oppdatert på disse reglene, samt reglene for opplysningsplikt, meldeplikt og avvergingsplikt.

Informasjon om taushetsplikt, meldeplikt og opplysningsplikt finner du blant annet på følgende nettsider:

• Taushetsplikt i skolen (Ung.no)
• Barneombudet
• Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Nasjonal veiviser ved vold og overgrep
• Avvergingsplikt

Informasjonen på disse siden er generelle råd, og vi anbefaler at hver skole utvikler sin egen prosedyre, tilpasset sin hverdag.

Hvorfor skader barn eller ungdom seg?

Følelsesregulering (vekker, roe)

En av det vanligste årsakene til at barn og unge skader seg er for å regulere vanskelige følelser. Noen kan for eksempel si at det å skade seg roer et indre kaos, mens andre sier at de føler seg mer levende ved å skade seg. Om man føler seg mye frakoblet, så kan man ved å skade seg kjenne seg mer levende.

Skape positive følelser (Kontroll, identitet og mestringsfølelse)

Om man for eksempel har opplevd mobbing eller overgrep, så har mange en følelse av å ikke ha kontroll i livet sitt. Selvskading kan gi en følelse av kontroll i et kaotisk liv. Hvis man ikke har mange mestringsstrategier for å regulere følelser på, kan selvskading bli en måte å mestre følelser.

Håndtere mellommenneskelige situasjoner (kommunikasjon)

Mange som skader seg synes det er vanskelig å sette ord på det de opplever eller føler. Selvskadingen kan bli en måte å kommunisere til omverdenen at “Jeg har det ikke bra”. Veldig mange barn og unge prøver å skjule selvskadingen sin for omverdenen. Det er viktig å ha gode holdninger i møte med barn og unge som skader seg, det er lett for at mange tolker selvskading som en måte å manipulere på. En mer hensiktsmessig måte å tolke selvskading på, er å tenke at det handler om at personen trenger hjelp og at personer sier “Nå har jeg det ikke bra”. 

Fra Ungdata-undersøkelsen (Ung i Rogaland) i 2019 vet vi også at ungdom som skader seg selv har høyere grad av psykiske helseplager, føler seg mer ensomme, har et dårligere selvbilde, drikker mer alkohol, og drikker hyppigere enn elever som ikke skader seg selv. De snakker også i mindre grad med de rundt seg om hvordan de har det.

Referanser

Dazzi, T., Gribble, R., Wessely, T., & Fear, N. T. (2014). Does asking about suicide and related behaviours induce suicidal ideation? What is the evidence? Psychological Medicine.

Haw, C., Hawton, K., Niedzwiedz, C., & Platt, S. (2013). Suicide clusters: A review of risk factors and mechanisms. Suicide and life-threatening behavior, 43(1), 97-107.

Mehlum, L., & Holseth, K. (2009). Selvskading – hva gjør vi? Tidsskriftet norske legeforening 8(129), 759-762.

Muehlenkamp, J. J., Claes, L., Havertape, L., & Plener, P. L. (2012). International prevalence of adolescent non-suicidal self-injury and deliberate self-harm. Child and adolescent psychiatry and mental health, 6(10).

Nock, 2010. Self-injury. Annual review of clinical psychology, 6, 339-363.

Tørmoen, A.J. (2017). Selfharm among adolescents: From identification to Tailored Treatment. Dissertation for the Degree of PhD. Insitute of Clinical Medicine

Ystgaard, A., Reinholdt, N. P., Husby, J., & Mehlum, L. (2003). Villet egenskade blant ungdom. Tidsskriftet norske legeforening, 123, 2241-2245.