Kan selvskading og selvmordstanker ha sammenheng med mobbing?

Tekstbidrag: Hilde Brendehaug Hugaas, Seniorrådgiver RKBU Vest

Mobbingens konsekvenser kan være store, både på individ- og samfunnsnivå. Hva kan vi gjøre for de som er skadet av mobbing?

Selvskading og selvmordstanker kan ha bakgrunn i mobbing

Når barn og unge skader seg selv og/eller har selvmordstanker er ofte årsakene sammensatte. Noen har vært utsatt for mobbing, kanskje over lang tid. Her får du vite litt mer om sammenhenger mellom mobbing og selvskading og selvmord, og hva som er sentralt i arbeidet for de som arbeider med barn og unge for å hindre slike skadevirkninger.

Hva er mobbing?

Den mest vanlige måten å definere mobbing på er: «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer» (Olweus, 2000). Her forutsettes det en viss ubalanse i maktforholdet mellom den som utsettes for mobbingen og den eller de som utøver den. Men mobbing kan også sees med større fokus på gruppedynamikk: «…handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og hindrer muligheten til medvirkning» (Lund, Helgeland & Kovac, 2017).

Hvert år gjennomføres en spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet som er obligatorisk for alle elever på 7. og 10. trinn, og som oftest svarer hele mellom- og ungdomstrinnet på undersøkelsen. Elevundersøkelsen spør blant annet om mobbing, og resultatene fra de siste årene viser at omtrent 6% av barn og unge har vært mobbet to til tre ganger eller oftere den siste måneden.  Skole og barnehage har et klart oppdrag via lovverket å sikre at barn og unge har det trygt og godt, samt å gripe inn om de ikke har det.

Mobbing kan ha mange former, og er gjerne lettest å oppdage når det skjer gjennom direkte fysiske eller verbale angrep. Ofte brukes mer subtile eller skjulte virkemidler som at en person blir ignorert, eller blir utsatt for negative nonverbale tegn/mimikk/kroppsspråk. Parallelt med dette opplever mange også at mobbingen skjer digitalt.  

Mobbing kan være vanskelig for de voksne å oppdage, og veldig ofte sier ikke barn og unge ifra om mobbingen – heller ikke til sine egne foreldre. 

Mobbing kan være vanskelig for de voksne å oppdage, og veldig ofte sier ikke barn og unge ifra om mobbingen – heller ikke til sine egne foreldre. Mobbeutsatt kan ha en lammende følelse av skam, og oppleve at å snakke om mobbingen vil være å sette søkelys på noe som er gale med dem selv. De kan være redd for at situasjonen vil forverre seg dersom voksne blir involvert, og at uansett vil det ikke hjelpe å fortelle om mobbingen. Sammen med et sterkt behov for å ikke skille seg ut og et ønske om å være «normal», er dette faktorer som er med på å hindre barnet i å sette ord på hvilke opplevelser det lever med (Gordon, 2021).

Derfor må voksne være innstilt på å tolke barnets adferd og undersøke hva som kan ligge bak f.eks. tilbaketrekking, at eleven slutter å snakke høyt i klassen, slutter på fritidsaktiviteter de tidligere har likt å være med på o.l. Det er også viktig at den voksnes reaksjon når mobbingen kommer fram er støttende og rolig, og at man sammen lager en plan for hvordan mobbingen skal stoppes.  

Konsekvenser av mobbing

Konsekvenser av mobbing og krenkelser kan være alvorlige senskader som angst og depresjon, psykosomatiske plager, lav selvfølelse eller selvmordstanker (Breivik m.fl., 2017). Mobbing kan også i stor grad påvirke en elevs skoleprestasjoner. Det er ikke alle som blir utsatt for mobbing som skader seg selv eller har selvmordstanker, men undersøkelser viser at mobbeutsatte har langt oftere selvmordstanker enn andre. Utvikling av selvmordstanker og selvskading henger altså for mange sammen med mobbing.

Forebygging og håndtering av mobbing

Om skolene har en god systematikk og innsats i sitt antimobbearbeid, vil dette implisitt kunne redusere risikoen for at elever skal utvikle selvmordstanker og gjøre selvskading. Skolene skal ha planer for å følge med elevene sitt psykososiale miljø, plan for gripe inn, varsle, undersøke, sette inn tiltak og dokumentere gjennom tiltaksplaner. Det finnes ulike tilnærminger til systematisk anti-mobberarbeid, for eksempel programmer som har dokumentert effekt på mobbetallene. Et positivt klasse- og skolemiljø kan virke beskyttende mot de negative konsekvensene av mobbing. Når elevene er en del av kollektiv der inkludering og aksept er dominerende, er det bra både for elevens psykiske helse og for arbeidet mot mobbing.

Oppfølging etter mobbing – voksne kan bidra til å redusere de negative konsekvensene

Flere rapporter peker på at skolene kan jobbe godt med generelle tiltak og følger handlingsplikten, men at det er større utfordringer knyttet til å forstå og ta på alvor langtidskonsekvensene hos dem som har opplevd mobbing (Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing (udir.no)). De voksne rundt barnet og skolene må «holde i» oppfølgingen lenge, både når det gjelder observasjon av det utsatte barnet og direkte arbeid for å trygge. Barnet kan trenge hjelp over lang tid for å komme ut av en rolle som er etablert, og for å bli trygg igjen i det sosiale fellesskapet. Barnet har gjerne blitt sosialt tilbaketrukket som en følge av mobbingen, og må øve seg på å ta sosial plass. Dette krever engasjerte, trygge og kloke voksne, som har forståelse og tålmodighet i en prosess som kan ta lang tid. Barnet kan også komme til å trenge tettere oppfølging i undervisningen fordi det har hatt en manglende skolefaglig utvikling og mye skolefravær. Depresjon og angst for ny mobbing kan bli så dominerende at det trengs mer spisset hjelp, og en mobbeutsatt kan derfor trenge oppfølging i PPT eller spesialisthelsetjeneste (BUP). Skolehelsetjenesten kan også være sentral i arbeidet med å følge opp en mobbeutsatt.

Tilliten barnet har til omgivelsene er skadet, og må bygges opp igjen. 

Det er viktig å inkludere barnet og foreldrene i hvilken type oppfølging som skal gjennomføres. Samtidig kan man oppleve at barnet sitt umiddelbare ønske er at det vil glemme og ikke ha noe oppmerksomhet om det som er vanskelig. Her må de voksne lage en plan justert etter barnets alder og behov, og balansere barnets medvirkning og egne ønsker mot de voksnes vurdering av barnets beste.  Tilliten barnet har til omgivelsene er skadet, og må bygges opp igjen. Det kan være gunstig at barnet selv får være med å påvirke hvilke av de voksne på skolen som skal bli en hovedansvarlig for videre oppfølging. Undersøkelser konkluderer med at elevens opplevelse av sosial støtte fra lærer kan virke beskyttende på senskader av mobbing. Slik støtte kan skje gjennom en plan som formulerer mål for ulike tiltak, ansvarlige, og tidsperspektiv for tiltakene.  Her må man huske at de små hverdagslige handlingene som viser omsorg og støtte har mye å si. Det kan handle om blikk-kontakt i overgangssituasjoner, informere eleven om hvilke voksne som har inspeksjon i friminuttet, ta hensyn til hvor og med hvem eleven ønsker å plasseres i klasserommet, og gjøre faglige og metodiske tilpasninger for f.eks. presentasjoner.

Flytting som fører til miljøendring, samt overganger mellom barnehage – barneskole – ungdomsskole – videregående skole, representerer viktige endringer for barn og unge. De som har vært mobbet kan oppleve at de sosiale fellesskapene får en ny og positiv start, men det motsatte kan også skje ved at vanskene oppstår eller forverres ved miljøskiftet. Selv om miljøskiftet fører til at mobbingen opphører, kan fortsatt sårbarheten hos det mobbeutsatte barnet prege hverdagen. Faren er at det går tid før den nye skolen oppfatter mobbingen eller ettervirkningene av en avsluttet mobbeproblematikk. De ser gjerne ikke behovet barnet har for ekstra trygghet. Her har alle voksne rundt et mobbeutsatt barn en rolle i å sikre god informasjon og plan for oppfølging, selvsagt etter enighet med foreldre og barnet selv. De «nye» skolene får en gylden anledning til å sette en standard og styre det sosiale samspillet slik at tidligere mobbeproblematikk ikke får fortsette, men da må de få kjennskap til problemstillingene og planlegge godt for hvordan de nye sosiale felleskapene skal se ut og styres, f.eks. ved klassesammensetting.

Det viktigste du som jobber med barn og unge kan gjøre er å se hvert enkelt barn og følge med på den enkelte sin utvikling og endring. Mobbing kan være skambelagt for barnet, og det finnes mange beretninger fra barns oppvekst der hverken foreldre eller lærere visste hva barnet opplevde eller graden av alvorlighet for barnet. Via systematisk forebyggende arbeid bør alle elever oppfordres til å melde fra om de ser mobbing eller opplever det selv. Alle som arbeider med barn og unge bør få god kunnskap om hva mobbing er, hvordan det kan forebygges og håndteres, og ikke minst hvordan mobbeutsatte kan hjelpes for å heles etter det de har vært utsatt for.

Voksnes arbeid for å håndtere og hindre mobbing, og ikke minst ha et solid oppfølgingsarbeid etter at mobbing har skjedd, er selvmordsforebyggende arbeid i praksis. God samhandling og vilje til å stå i arbeidet over tid er nødvendig.

Det kan være nyttig å vurdere om du og ditt kollegafellesskap bør fokusere mer eller annerledes på arbeidet med mobbing og forebygging av selvskading og selvmord. 

Relevante artikler/litteratur:

Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.  https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/a-bli-utsatt-for-mobbing—en-kunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf

Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. B. (2017). På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. Acta Didactica Norge, Vol. 11, Nr. 3. Art. 5I. http://dx.doi.org/10.5617/adno.4691.

Tharaldsen, K. B., Slåtten, H., Hancock, C. H. H., Bru, E. & Breivik, K. (2017). Å ivareta barn og unge som har blitt utsatt for mobbing. Erfaringsbasert kunnskap om utforming og organisering av tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/rapporter/2017/a-ivareta-barn-og-unge-delrapport-ii.pdf

Olweusprogrammet mot mobbing og antisosial atferd – Norce (norceresearch.no)

Liste over alle tiltak i Ungsinn | Ungsinn eller Olweus programmet (OBPP) – et skoleomfattende program mot mobbing og antisosial atferd (2. utg.) | Ungsinn

Gordon, S. (2021). Why Victims of Bullying Often Suffer in Silence. https://www.verywellfamily.com/reasons-why-victims-of-bullying-do-not-tell-460784

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi: hva kan skolen gjøre? (2. utg.). Universitetsforlaget.

Mobbing og mistrivsel – hva skal skolen gjøre? (udir.no)

Bullying in childhood heightens risk for mental health problems in adolescence (healio.com) artikkel som omtaler følgende studie: Childhood trajectories of peer victimization and prediction of mental health outcomes in midadolescence: a longitudinal population-based study | CMAJ

Scroll to Top