Kunnskapsgrunnlag og statistikk

De aller fleste nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser viser at holdninger til skeive er blitt mer positive over tid (særlig blant yngre), men de av oss som er skeive er fremdeles overrepresentert når det gjelder mobbing, rusmisbruk og psykisk uhelse. Det er større andeler homofile, lesbiske og bifile som har angst- og depresjonssymptomer enn heterofile, og hele én av seks menn oppgir at de flytter seg rent fysisk om de er i nærvær av en mann de mistenker at er homofil. 

Det har beklageligvis vært stor mangel på forskning på transpersoner i Norge. Norlandsforskning og Universitetet i Bergen står bak undersøkelsen LHBTIS-levekår 2020, som ble publisert sommeren 2021. Det er den første nasjonale undersøkelsen på skeives levekår i Norge som også inkluderer transpersoner. Forskerne konkluderte med at det er høyere andeler transpersoner enn ciskjønnede som rapporterer om søvnbesvær, nedstemthet, stress og selvmordstanker. Over 70% av transpersoner i Norge har tenkt på å ta sitt eget liv – over 1/3 har faktisk forsøkt. 

Til tross for at samfunnet generelt er blitt mer aksepterende og mangfoldig, viser altså både norske og internasjonale undersøkelser at det fortsatt er slik at de av oss som er skeive er betydelig mer utsatt for psykisk uhelse og krenkelser som mobbing.

Identitetsbasert mobbing

Identitetsbasert eller fordomsbasert mobbing er basert på hvem man er eller oppfattes å være. Den identitetsbaserte mobbingen er relatert til karaktertrekk som er unike for barn og deres identitet – det kan for eksempel være etnisitet, religion, funksjonsevne, kjønn og seksuell orientering. En norsk undersøkelse på LHBT-relaterte skjellsord fra samme år (2015) konkluderte videre med at mange transpersoner forteller om en skolehverdag preget av mobbing, mens hele 54 prosent av gutter oppgir at de har kalt en venn for “homo” den siste uken.

I 2008 gjennomførte Erling Roland og Gaute Auestad en undersøkelse blant 3000 10.-klassinger om seksuell orientering og mobbing. Undersøkelsen viste at 48% av homofile gutter og 18% av lesbiske jenter opplever å bli mobbet på skolen, mot 24% av bifile gutter 12% av bifile jenter. Blant heterofile jenter og gutter i tiende klasse oppgav henholdsvis bare 6% og 7% at de ble mobbet.

Hvert barn og hver ungdom som opplever mobbing og andre former for krenkelser, er én for mye. Den identitetsbaserte mobbing skiller seg dog fra annen mobbing da den ikke er rettet først og fremst mot identiteten til enkeltindivider, men reflekterer holdninger og fordommer overfor en (minoritets-)gruppe. Dette er grunnen til at hatkriminalitet er kommet høyt på agendaen til politiet de siste årene. I en kontekst som omhandler barn og unge, ser vi at når et barn utsettes for identitetsbasert mobbing, øker det minoritetsstresset hos andre barn som deler samme karaktertrekk, altså frykten for å bli utsatt for den samme typen krenkelser. Å ikke kunne få være seg selv og stadig frykte negative reaksjoner og krenkelser på bakgrunn av ens identitet, er forbundet med høyere risiko for psykisk uhelse blant minoritetsgrupper i samfunnet. Derfor er det særlig viktig at trygge voksenpersoner aktivt jobber forebyggende mot identitetsbasert mobbing.

Kjønnsidentitet og kjønnsmangfold

Vi har alle en indre oppfatning av hva slags kjønn vi er (eller ikke er). De fleste av oss identifiserer oss med det kjønnet som vi ble registrert med ved fødsel. De av oss som føler det sånn, kalles cispersoner. Cispersoner er jenter og gutter, eller kvinner og menn, og bruker pronomenene hun og han.

Det finnes derimot noen få, anslagsvis mellom 0,1% og 2,7% av befolkningen, som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødsel. De av oss som føler det sånn, kalles transpersoner. Mange transpersoner er kvinner (som ble registrert som gutter ved fødsel) og menn (som ble registrert som jenter ved fødsel). Disse kalles gjerne transkvinner og transmenn, og bruker i all hovedsak pronomenene hun og han.

Det finnes imidlertid også transpersoner som har en kjønnsidentitet som hverken er bare mann eller bare kvinne. Disse transpersonene kalles ikke-binære transpersoner (eller agender), og de kan bruke mange ulike pronomen avhengig av hvilken kjønnsidentitet de har. Noen bruker hun og han, noen bruker det kjønnsnøytrale hen, noen bruker de, noen bruker bare navnet sitt, og noen bruker flere enn ett pronomen.

Det store mangfoldet av kjønnsidentiteter som finnes blant mennesker kalles kjønnsmangfold. Alle mennesker er del av kjønnsmangfoldet, også cispersoner.

Å bli sett og anerkjent som den en er, er en helt grunnleggende forutsetning for god psykisk helse. Dessverre er det mange transpersoner som ikke blir sett og anerkjent som seg selv, og som av ulike årsaker og på ulike måter forhindres fra å kunne leve som det kjønnet de er. Dette kan ha store negative konsekvenser, som vist i den tidligere nevnte undersøkelsen gjennomført av den svenske Folkhälsomyndigheten.

For å forebygge psykisk uhelse er det viktig å bidra i størst mulig grad til at transkjønnede barn og ungdommer får leve i tråd med den de er. Du kan bidra til dette i din egen praksishverdag gjennom ulike former for kjønnsbekreftende handlinger. Er du i tvil om hvilket pronomen en person bruker, så spør. Det er viktig å alltid bruke det navnet og pronomenet personen selv ønsker å bruke. Vær forsiktig med å dele inn i grupper etter kjønn, for det er ikke alltid man kan se på en person hva slags kjønnsidentitet personen har. Husk også at noen av oss kan føle seg utrygge eller ukomfortable med å bruke kjønnsdelte toaletter og garderober, så det er lurt å se etter alternativer til dette der det er mulig.

Seksuell orientering og komme ut-prosesser

Det å komme ut er en individuell prosess. For noen går det helt fint, men for andre kan det imidlertid være mer krevende.

Som det står forklart på FRIs nettside:

“Å komme ut av skapet» er et utrykk vi bruker om den prosessen det er å fortelle noen at man har en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet enn det som er forventet. Som regel blir det forventet at man er heteroseksuell og cis-kjønnet, og at man må si ifra dersom man vil bli forstått som noe annet”.

“Mange kommer ut i ungdomsårene som følge av den identitetsutforskningsprosessen man går igjennom som ung voksen, men det er også mange som kommer ut etter å ha levd en stund. Noen endrer forståelsen av sin identitet utover i livet, og har således ikke vært i skapet. Andre har undertrykt følelsene sine, og kommer ut sent fordi de ikke har vært klar for det tidligere.”

Uansett er det viktig at en selv får bestemme hvordan en ønsker at ens identitet skal bli omtalt av andre. Det er også svært viktig at en selv får bestemme hvor åpen en ønsker å være om ens egen identitet, og for hvem.

Om et barn eller en ungdom kommer til deg og forteller at de har en normbrytende seksuell orientering, så er det viktig at vi møter dem med åpenhet og anerkjennelse. Du kan takke dem for at de har delt noe så intimt om seg selv, og spørre hva det betyr for dem å være det de er.

Hva er Rosa kompetanse?

Rosa kompetanse er fagavdelingen i FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, og består av til sammen seks tiltak som retter seg mot ulike sektorer. Rosa kompetanse skole er det største tiltakene, og tilbyr kompetanseheving til henholdsvis lærerstudenter, lærerutdannere og lærere/skoleansatte.

Vi underviser om kjønnsnormer, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Vi fokuserer på forebygging av krenkelser og trakassering, og vi tar utgangspunkt i inkluderende praksis og tilrettelegging av et godt og trygt skolemiljø for alle elever. 

Vi jobber for at skolen skal være et sted der barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan være seg selv og kjenne seg trygge og inkluderte.

Vi tilbyr praksisnære, kunnskapsbaserte og motiverende kurs som også har overføringsverdi til andre temaer knyttet til mangfold, utenforskap og minoritets-/majoritetsperspektiver. Kursene får svært gode tilbakemeldinger av kursdeltakerne våre. Kursholderne våre har pedagogisk bakgrunn og kjennskap til skolehverdagen.

For bestilling av kurs, ta kontakt via e-post (rosakompetanse@foreningenfri.no) eller besøk vår nettside (www.foreningenfri.no/rosa-kompetanse).

Konkrete tips og innspill til deg som jobber i skolen:

• Vær anerkjennende i møte med elever som forteller deg viktige ting de har funnet ut om seg selv. Det å lytte, spørre (om du er usikker på noe, for eksempel hvilke pronomen eleven ønsker du skal bruke) og anerkjenne er en god huskeregel for hvordan man kan være en trygg voksenperson. En person skal alltid omtales med det navnet og pronomenet personen selv ønsker.
• Undervis om kjønn, kropper, seksuell orientering og familieformer på en mangfoldig og normkritisk måte.
• Finn andre måter å dele inn i grupper på enn å dele inn etter kjønn, og finn alternativer til kjønnsdelte bursdager, garderober, toaletter og lignende.
• La hver enkelt få lov til å definere seg selv, ikke anta noe om noen. Det vil ofte være slik at man antar feil. De fleste ting kan man ikke se på overflaten.
• Alle elever har godt av å oppleve sin familie bli speilet i undervisning og skolehverdag. Det er fort gjort å kun bruke mamma og pappa, når man snakker med klassen om de hjemme. Øv på å bruke et mer mangfoldig begrep, som “foresatte”, “de hjemme” o.l. for å være sikker på at du inkluderer alle sin familiekonstellasjon. En god måte å gjøre det på er å bli kjent med familiemangfoldet i klassen din.
• Samarbeid med aktører innenfor barne- og ungdomsarbeid i lokalmiljøet og foreldregruppen, for å lage en felles forståelse av hvordan man kan jobbe godt sammen for å forebygge mobbing og for at barn og unge har et trygt og godt oppvekstmiljø.
• Menneskers forståelse av seg selv og andre speiles i ens holdninger. Det er derfor lurt å være bevisst på hvordan det snakkes om normbrytere foran barn og ungdom.
• Bruk et språk som er mest mulig åpent og inkluderende, og unngå å skape skiller mellom “oss” og “dem”. I stedet for å si “de som”, si “de av oss som”.
• La alle mennesker få forvalte sin egen åpenhet om kjønn og seksualitet på den måten som er riktig for dem. Ikke legg press! Det viktigste er at du er en trygg og anerkjennende, så vil det være individuelt og ulikt når en er klar for å være åpen om egen identitet.
• Å ha symboler som regnbueflagg, transflagg og lignende stående synlig fremme på skolen, er med på å vise elever som bryter med normer for kjønn- og seksualitet at de kan være seg selv og at du som voksenperson er en de kan snakke trygt om seg selv med. 
• Gå gjennom hva slags bøker som finnes på biblioteket og i klassebiblioteket. Pass på at det tilbys et mangfold, slik at alle kan oppleve å kjenne seg igjen i litteraturen som blir tilbudt på skolen.
• Ha nulltoleranse for bruk av LHBT-relaterte skjellsord – fyll ordene med mening. Snakk med elevene om hvordan skjellsord som går på personers identitet ofte treffer hardere og også bredere enn hva man tenker over. Kunnskap gir forståelse.

Ressurser til veien videre

• Gjennom våre nettsider er det mulig å finne et ressurshefte med undervisningsopplegg for grunnskolen, som tematiserer kjønns-, familie- og seksualitetsmangfold (undervisningsoppleggene er oppdatert i tråd med LK20). Det er også mulig å finne en omfattende litteraturliste med skeiv litteratur vi anbefaler for barn og unge fra barnehage til videregående, i tillegg til Snakk trygt-klistremerker man kan skrive ut og henge opp på skolen eller i klasserommet.
• Det finnes en rekke chatt- og telefontjenester man kan henvise barn og unge til, om de trenger noen å snakke med om seksualitet, kjønn og identitet. Ungdomstelefonen driver et chattilbud søndager til torsdager klokken 18:00-22:00 og en telefontjeneste søndager 18:00-22:00, mens iChatten driver en chattetjeneste mandager og torsdager 17:00-20:00.
• Det finnes en rekke organisasjoner for de av oss som har dobbel minoritetsstatus. Skeiv Verden er organisasjonen for de av oss som er skeive og har en etnisk minoritetsbakgrunn, Skeivt kristent nettverk er for de av oss som er skeive og har bakgrunn fra kristne miljø, mens Salam er for de av oss som er skeive og har muslimsk bakgrunn. Garmeres er en ganske ny organisasjon for de av oss som er skeive og samiske. Alle organisasjonene kan komme med tips til hvordan dere kan undervise i kjønns- og seksualitetsmangfold på en interseksjonell og inkluderende måte, og Salam og Skeiv Verden kommer også på skolebesøk. 
• PKI, eller Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens, er en organisasjon som jobber for at alle de av oss som er transpersoner har rett til nødvendig helsehjelp, uansett hvor i landet man bor. 
• Unge funksjonshemmede har en nettressurs som heter «Sex som funker». Her er det mulig å lære seg mer om seksualitet og seksuell praksis for de av oss som har nedsatt funksjonsevne.

Kilder:

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. & Holmelid, Ø. (2021).:  Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. URL: https://www.nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/Seksuell%20orientering%20kj%C3%B8nnsfmangfold%20og%20levek%C3%A5r%20210621%20III.pdf (hentet 09.09.2021)

Bufdir (27.10.2020): “Helse og livskvalitet”. Bufdir.no. URL: https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/lhbtiq/Helse/ (hentet 31.5.2021).

Foreningen FRI (2018). “Å komme ut av skapet”. Foreningen FRI. URL: https://www.foreningenfri.no/informasjon/a-komme-ut-av-skapet/ (hentet 1.6.2021)

Roland, E., & Auestad, G. (2009). Seksuell orientering og mobbing. Utdanningsdirektoratet. URL: https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/Seksuell-orientering-og-mobbing—2009/ (hentet 31.5.2021).

Røthing, Å. (17.11.2016). “Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse”. Utdanningsnytt.no. URL: https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel-pedagogikk/normkritiske-perspektiver-og-mangfoldskompetanse/172404 (hentet 4.6.2021)

Senneset, I. (26.8.2016): “For mange transpersoner prøver å dø. Og altfor mange lever ikke som de vil.” Aftenposten.no. URL: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/RjvrJ/for-mange-transpersoner-proever-aa-doe-og-altfor-mange-lever-ikke-som-de (hentet 31.5.2021).

Skeiv Ungdom og Restart (udatert). Riv ned gjerdene: Et normkritisk metodemateriale i antidiskriminerende arbeid. URL: https://drive.google.com/file/d/1ziMkyjd0YbJ_2Rz9NqtyHb5B_ZMNsKv4/view (hentet 4.6.2021)

Slåtten, H., Anderssen, N., & Hetland, J. (2015). Gay-related name-calling among Norwegian adolescents – harmful and harmless. Scandinavian Journal of Psychology, 56(6): 708-716 DOI:10.1111/sjop.12256

Sticks & Stones Anti-Bullying Programme (7.11.2012). “Prejudice based Bullying” Sticksandstones.ie URL: https://www.sticksandstones.ie/bullying/alterophobic-based-bullying/ (hentet 31.5.2021).

Sørlie, A. (udatert). “Hva er kjønnsinkongruens?” Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. URL: https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/ (hentet 22.4.2021).

Sørlie, A. (udatert). “Hvor vanlig er kjønnsinkongruens?” Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. URL: https://kjonnsinkongruens.no/kjonnsinkongruens/hvor-mange-er-trans/ (hentet 22.4.2021).

Tippett, N., Houlston, C., & Smith, P.K. (2010). Prevention and response to identity-based bullying among local authorities in England, Scotland and Wales. London: University of London Press.